Sykdom og skader > Varroamidd > Behandling Maursyre

Behandling Maursyre

Maursyre har god middrepende effekt dersom den brukes riktig og ved rett temperatur. Ved behandling dreper syredampene midd både på voksne bier og i forseglede yngelceller. Maursyrebehandling anbefales utført etter at honningen er høstet. Temperaturen under maursyrebehandling bør ligge mellom 12 og 25°C.

Legemiddelverket har bestemt av vi må få en veterinær til å skrive ut resept på det vi bruker til å behandle sydkommer på bier, og vi må bare bruke godkjente legemidler som kjøpes på Apotek. Norges Birøkterlag anbefaler produktet AMO Varroxal, som er et 85% maursyreprodukt.

Maursyre kan også brukes til å behandle forseglede yngeltavler ved avleggerproduksjon.

Det finnes flere ulike aplikatorer for maursyre (Krämerplate, Apidea, Nassenheider, fri maursyre), og hvilken som benyttes er opp til hver enkelt birøkter. Problemet med maursyre er at den ved for sterk fordampning kan skade bifolkene. Det er også rapportert om noe høyere dronningtap ved bruk av maursyre.

Sikkerhetsregler ved bruk av maursyre
Bruk alltid syrefaste hansker, beskyttelsesbriller og eventuelt åndedrettsvern ved håndtering av maursyre. Dessuten anbefales det å ha rent vann tilgjengelig for å skylle bort evt. dråper på huden. I tillegg bør man ha en øyeskylleflaske tilgjengelig i tilfelle av syre i øyet. Er man uheldig med å få syre i øyet, skal man skylle i minst 15 minutter.

Ved arbeid med maursyre, sørg da for god utlufting evt. arbeid utendørs.
Maursyre oppbevares utilgjengelig for barn.

Fortynning av maursyre
I en del tilfeller ønsker man å bruke 60% maursyre. Maursyre selges i 85% konsentrasjon.For å få 1 liter 60% maursyre helles 7 dl 85% maursyre i 3 dl rent vann. Ved fortynning av syre er det viktig å helle SYRE I VANN (SIV), ikke omvendt, da spruter det  hull per ramme.

Maursyrebehandling
Maursyre er en organisk syre som finnes naturlig i honning. Under forutsetning av at det ikke er honning i kubene ved behandling, øker behandlingen ikke syreinnholdet i honningen.
Maursyre dreper midd både på biene og i forseglede celler, og er derfor den eneste syrebehandling som er effektiv i yngelsesongen.
Kort maursyrebehandling kan inngå som en del av et behandlingskonsept mot varroamidd i de tilfeller der middtrykket på sommeren er så stort at de kommende vinterbiene vil skades.
Behandlingen av vanlige kuber bør da foregå mellom sommer- og lyngtrekk, etter høsting av sommerhonningen.
Behandlingen kan også foretas etter høsting av honning om høsten og i forbindelse med innvintring istedenfor en oksalsyrebehandling.
Behandlingen kan brukes på svermer og yngelfrie avleggere hele sesongen. Eventuell honning kan brukes til fôr dersom en må behandle uten at denne er høstet først.

Middens kitinskall er mye tynnere enn bienes, og maursyredampen ødelegger dette, andre celler og åndedrettsorganet til midden. Ved riktig dosering skader ikke maursyredampen biene.
Den eldste yngelen i et bifolk kan ta skade av en maursyrebehandling, men tapet er normalt ikke så stort at det har betydning for bifolket. Det kan imidlertid forekomme dronningtap, derfor er det en fordel å vente med dronningskifte til etter at behandlingen med maursyre er gjennomført. Det er særlig dronninger eldre enn 2 år som går ut.
Det er hittil ikke konstatert at midd kan bli resistente overfor maursyre selv om dette har vært i bruk i over 25 år. Dette er heller ikke å forvente pga. at maursyre virker på midden på flere måter.

Dersom en maursyrebehandling gjennomføres ved optimale forhold, kan den være 95% effektiv. Behandlingens effektivitet er imidlertid avhengig av flere forhold, særlig temperatur under behandlingen.

Maursyredamp er tyngre enn luft, og biene ventilasjon fordeler maursyren rundt i kuben. Utendørstemeperaturen bør ligge mellom 12-25 grader. Dette er den optimale temperatur for en behandling. I de tilfeller man må behandle i perioder hvor maksimumstemperaturen er høyere enn 25 grader, bør en behandle om kvelden når temperaturen er lavere.

Fri maursyre
Ved bruk av fri maursyre kan man bruke 85% maursyre og dette gir en større sjokkeffekt enn 60%, men dette kan også føre til større skader på bifolket. Dersom en bruker 85%, skal en anvende mindre mengder. 1,5 ml 85% maursyre tilsvarer 2 ml 60%.
Man kan bruke fri maursyre nedenifra ved å plassere det sugende materialet i en skuff eller et plastinnskudd på bunnen av bikuben, alternativt ovenifra ved å plassere det sugende materialet på bærelistene på tavlene. La gjerne det sugende materialet dekke hele toppen av kassen, slik at ikke biene flyr opp når maursyren sprøytes på, hvis en ikke bruker duker som en har dynket på forhånd.
Bunnplaten i nettingbunnbrett bør være i kuben under behandling, ellers vil ikke effekten være god nok.
Dersom biene ruser ut under behandling, bør en avbryte behandlingen. Da kan en redusere doseringen, eller vente til et senere tidspunkt når det er kjøligere.
Ha gjerne i et innskuddsbrett, eller rengjør varroaskuffen på bunnbrettet før behandling for å kunne sjekke hvor mange midd som faller ned. Husk at i og med at maursyre dreper midd inne i forseglede celler, vil døde midd kunne ramle ned opp til 12 dager etter behandling.
Det er anbefalt at en ikke fôrer og bruker maursyre samtidig, men foretar dette adskilt for å ikke få for høyt maursyreinnhold i fôret. Det er imidlertid flere birøktere som foretar fôring og behandling samtidig uten at de ser negative konsekvenser av dette.

Utstyr som trengs ved bruk av fri maursyre:
• 60% maursyre (evt. 85%)
• Duk av sugende materiale (sjekk at det sugende materialet er i stand til å inneholde all maursyren)
• Sprøyte
• Plastbrett (hvis en vil gjøre det sugende materialet ferdig til bruk)
• Diagnosebrett / varroaskuff (for å sjekke nedfallet ved behandling)
• Syrefaste hansker
• Beskyttelsesbriller
• Evt. åndedrettsvern (Filter P2)

Behandling av bifolk
1. Sjekk at temperaturen er 12-25oC, og at den ikke forventes å overstige 25oC de neste seks timene
2. Legg et diagnosebrett på bunnbrettet eller rengjør varroaskuffen
3. Legg en duk av sugende materiale på et plastbrett (evt. rett på bærelistene på kuben)
4. Fyll på maursyre med en sprøyte
5. a. Provosert nedfallsprøve: Bruk 1,5 ml 60% (eller 1,0 ml 85%) maursyre pr ramme.
5.b. Kort sommerbehandling mellom sommertrekk og lyngtrekk: Bruk 2 ml 60% (eller 1,5 ml. 85%) maursyre pr ramme. Kubene skal stå på maks to kasser under behandlingen.
5.c. Høstbehandling: Bruk 2 ml. 60% (eller 1.5 ml 85%) maursyre pr. ramme. Behandlingen gjentas daglig 4 dager i strekk.
6. Legg duken på toppen av tavlelistene (løft den ut av plastbrettet) hvis ikke dette er gjort før maursyren er påført. Bruk dekkbrett.
7. 1-2 dager etter ferdig behandling kan duken tas bort og nedfallet undersøkes. Undersøk gjerne nedfallet igjen etter 12 dager etter at all den yngel som var til stede under behandling er krøpet og alle død varroamidd fra yngelen har falt ned.

Ved lave temperaturer og liten fordampning, eller mer enn 300 midd i nedfall under behandlingen, bør bifolkene etterbehandles med oksalsyre samme høst.
En høstbehandling med maursyre kan inngå som en del av et bekjempelseskonsept (istedenfor oksalsyredrypping) mot varroamidd, sammen med blant annet fjerning av forseglet droneyngel om våren.