Sykdom og skader > Lukket yngelråte > Sjukdomsforløp

Sjukdomsforløp

Unge larver er mest mottagelige for smitte. Voksne bier er motstandsdyktige mot lukket yngelråte, men kan fungere som levende smittebærere.

Larvene smittes når de får i seg infisert fôr. Bakteriesporene spirer i larvetarmen. Bakteriene oppformerer seg i tarmen og trenger senere inn kroppshulen. Oppformering av bakterier i hele blodsystemet fører til at larvene dør. Samtidig danner bakterien sporer.

Vanligvis vil en først se symptomer på lukket yngelråte i forseglede yngelceller. Mens cellelokkene over frisk yngel buer svakt oppover, er cellelokkene over død yngel mørke og buer nedover. Cellelokkene kan også være delvis gjennombitte, ettersom biene prøver å rense ut den døde yngelen. Ved fremskredne angrep vil en kunne se tomme celler i større eller mindre partier på yngeltavlene.

Den døde yngelen råtner til en brun, seig og illeluktende masse. Ved å stikke en fyrstikk eller lignende ned i massen, kan den trekkes ut i en flere centimeter lang tråd. Dette er det sikreste kliniske symptomet på lukket yngelråte. Etter hvert tørker massen inn til en mørkebrun, skinnende skorpe på cellenes bunn og underside. Skorpene sitter fast i celleveggene og biene har store problemer med å fjerne dem. Hvis yngelen har dødd på puppestadiet vil en kunne se at tungen stikker frem fra skorpene.