Symptomer

Soppens sporer inntas vanligvis med fôret. Sporene spirer i fordøyelseskanalen og mycelet trenger ut i kroppsvevet. Sporene kan også spire på larvenes henholdsvis bienes overflate og mycelet trenge inn i vevet. Larvene dør av giftproduksjonen fra soppen. Larvene dør på forskjellige utviklingsstadier, men som oftest etter at cellene har blitt forseglet. De voksne biene kan smittes når som helst.

 Soppen utvikler seg raskt i infiserte larver. Mycelet trenger ut av larvekroppen og danner en først en karakteristisk gulhvit ring eller krage bak hodet. I løpet av 1-3 dager omslutter det hvite vattaktige mycelet hele larven. Soppen produserer deretter sporer på utsiden av den døde larven og fargen blir grønnaktig. De døde larvene omdannes til steinharde mumier. Biene lar som oftest de døde larvene bli værende i cellene eller fjerner dem bare delvis. Grunnen til det er at larvemumiene sitter fast i celleveggene, slik at biene vanskelig kan fjerne dem.

Hos de voksne biene lammes flygemusklene og bakkroppen og brystet blir steinharde. Soppen danner sporer på de døde biene, spesielt i overgangen mellom brystet og bakkroppen.

Fordi bare en liten andel av larvene og de voksne biene blir infisert, blir bisamfunnet vanligvis ikke særlig svekket av sjukdommen. Det er imidlertid observert at naturlig infiserte bisamfunn har gått til grunne. Det har også forekommet tilfeller der voksne bier har dødd i stort antall, mens yngelen nærmest ikke var angrepet.