Behandling

Lukket yngelråte er en meldepliktig sykdom, dvs at birøktere som får mistanke om lukket yngelråte i bigården straks må varsle Mattilsynet.

Inntil Mattilsynet har bestemt annet, er det forbudt å føre bier ut av bigården og birøkteren skal, så langt råd er, iverksette tiltak for å hindre smittespredning og bekjempe sykdommen. Uvedkommende skal ikke gis adgang til bigården, og det skal slås opp varselskilt.

I Norge bekjempes lukket yngelråte i offentlig regi. Etter at mistanken er innrapportert vil Mattilsynet sørge for at det blir foretatt inspeksjon i bigården og at nødvendige prøver blir tatt ut og sendt til laboratorieundersøkelse. Samtidig blir bigården underlagt restriksjoner.

Dersom diagnosen blir bekreftet, gir myndighetene normalt påbud om avlivning og destruksjon av bisamfunn med kliniske symptomer, og at bisamfunn som ikke har symptomer skal bygges om. I tillegg gis påbud om rengjøring og desinfeksjon, eventuelt destruksjon, av brukt bimateriell, samt omsmelting eller destruksjon av utbygde vokstavler.
I mange land brukes antibiotika for å forebygge/bekjempe lukket yngelråte. Behandlingen undertrykker infeksjonen, men dreper ikke bakteriesporene. Sykdommen vil derfor raskt kunne bryte ut igjen etter at behandlingen er avsluttet. Andre ulemper med slik behandling er risiko for rester av antibiotika i honning og at bakterien utvikler resistens mot antibiotika.