Biraser

I Norge arbeides det med 3 ulike biraser. Krainerbier, brune bier, buckfastbier (som er en syntetisk rase) samt krysninger mellom disse.

Krainerbiene er middelsstore med en gråaktig til brun farge. De stammer fra de sør-østlige deler av Europa, øst for Alpene. Det er en populær birase på grunn av det gode temperament og de gode produksjonsegenskapene. De er svermetrege og overvintrer godt. De bygger seg raskt opp om våren og er godt egnet til å utnytte tidlige trekk (eks. pollinering av frukttrær). Krainerbier er tilpasningsdyktige og hevder seg godt over hele landet.

De brune biene er store, og har en mørk til glinsende svart farge. De har mer variasjon når det gjelder temperament enn krainerbiene. De kan være snille, men også forholdsvis hissige. De utvikler seg noe tregere om våren enn for eksempel krainer, men er allikevel utmerkede produksjonsbier. De utnytter lyngtrekket særdeles bra. De kan vise sterk svermetrang, særlig lokale stammer der driftsmetoden gjennom år har forsterket egenskapen. Hos Norges Birøkterlags avlspopulasjon av brune bier er imidlertid svermetrangen lav. Rasen overvintrer godt. Hovedmengden brune bier finnes på Sørlandet og i Hedmark, men kan benyttes i økonomisk honningproduksjon over hele landet.

Buckfastbiene har navnet sitt fra Buckfast Abbey, et engelsk kloster hvor munken Broder Adam brukte hele sitt liv på å utvikle rasen. Med de stedegne brune bier og italienerbier som utgangspunkt krysset Broder Adam inn svært mange ulike biraser fra hele verden med det mål å fremskaffe bier med ønskede egenskaper. Dette arbeidet er nå overtatt av entusiaster. Det er stor aktivitet når det gjelder buckfastbier i hele Skandinavia.

Buckfastbiene har stor fargevariasjon, fra lyst gule til ganske mørke. De er snille og utmerker seg med ekstremt lav svermetrang, noe som verdsettes høyt både blant hobby- og yrkesbirøktere. De er gode honningsamlere. En del yrkesbirøktere benytter buckfastdronninger paret med droner av brune eller krainer for å oppnå økt honningproduksjon.

Krysningsbier kan deles inn i to grupper ettersom krysningen kan være tilfeldig eller planlagt.

Tilfeldige krysninger er bier fra områder med mange ulike raser hvor dronningene pares fritt. Disse bienes kvalitet kan variere en del, men generelt sett er de noe hissigere og mer svermelystne enn andre raser, samtidig som honningutbyttet er lavere.

Planlagte krysninger er dronninger av én rase som pares med droner av en annen bestemt rase. I første generasjon gir dette bifolk med jevnt høy kvalitet på produksjonsegenskapene, og slike krysninger blir derfor satt stor pris på hos en del yrkesbirøktere. Å avle videre på slike krysninger er mindre interessant fordi de som regel viser stor variasjon i neste generasjon, og på den måten er lite forutsigbare som produksjonsbifolk.