Ønsker forandringer

Stortingsmelding 11 "Endring og utvikling" er nå til behandling i næringskomiteen på Stortinget. Norges Birøkterlag finner mye bra i forslaget, men ønsker sterkere prioritering av investeringsvirkemidler og ikke minst satsing på avl og forskning. Se våre innspill her

INNSPILL TIL ARBEID MED STORTINGSMELDING 11. «ENDRING OG UTVIKLING»

Norsk birøkt trygger produksjon av norsk honning. Videre bidrar norsk birøkt til pollinering av norsk frukt, bær og åkervekster samt en betydelig mengde pollinering av vekster i naturen. Mao en sentral del av norsk matproduksjon. Det er helt nødvendig at birøkt får en sentral plass i ny stortingsmelding slik at det i utforming av den framtidige landbrukspolitikken gis gode rammevilkår som sikrer og utvikler næringens framtid. Birøkt er en arealuavhengig næring som utnytter en fornybar ressurs, og har minimal påvirkning på miljøet og klimaet.

 

Norges Birøkterlag er godt fornøyd med at Regjeringens framlagte Stortingsmelding er så tydelige på at:

  • Honningproduksjon utgjør en liten, men betydelig del av norsk matproduksjon. Videre at det pekes på et potensiale for vekst som følge av tilgjengelig naturgrunnlag og at norsk produksjon kun dekker om lag 50 % av den totale etterspørselen fra det norske markedet.
  • Kunnskap om forebygging og bekjemping av sykdommer i birøkt avgjørende for opprettholdelse og vekst i norsk birøkt.

 

Vi ber imidlertid om at det i forbindelse med den videre behandlingen sørges for merknader/endringer:

 

9. 2 Forenklinger er nødvendige

  • De føringer Regjeringen i sitt forslag foreslår å legge på avtalepartene knyttet til at «de forenklinger som ble foreslått av forenklingsutvalget skal følges opp igjen i de årlige jordbruksforhandlinger» må fjernes.

Denne type forsøk på å legge føringer på framtidige forhandlinger ber vi om at det under behandlingen i næringskomiteen, og videre i Stortinget blir demmet opp for. Forhandlingspartene må kunne stå fritt til å velge gode løsninger innenfor de ulike forhandlingsperioder. Eksempelvis vil vi peke på at forslagene om å overføre viktige erstatningsordninger til private forsikringer, og fjerne tilskudd til avlsorganisasjonene vil være stikk i strid med målene om å øke norsk matproduksjon og dets fortrinn.

 

  • 5.6 Investeringer

Det må presiseres at det innenfor norsk birøkt er et stort investeringsbehov.

Investeringsvirkemidler spesielt i forhold til mekanisering og utvikling av utstyr som vil senke fysiske kroppsbelastningen vil være avgjørende for den modernisering næringa står overfor. Det er viktig at birøktnæringen gis rammebetingelser slik at den kan være lønnsom og attraktiv for unge som har lyst til å satse.

 

  • 5.3 Avl og FoU – ber om et eget kapitel som omtaler bier (som for andre husdyr det er omfattende norsk avl innenfor)

Det er et lite og sårbart avlsmiljø innenfor norsk birøkt. Norges Birøkterlag er ledende på det avls- og sykdomsforebyggende arbeid for bier i Norge. Gjennom dette avlsarbeidet får norske birøkter tilgang til det beste avlsmaterialet som kan sikre ytterligere økonomisk vekst og utvikling av norsk birøkt. Det er svært avgjørende for fortsatt fremgang innenfor produksjonsegenskaper og ikke minst motstandskraft i forhold til sykdommer og parasitter at dette arbeidet fortsatt kan prioriteres.

Norge har et ansvar i bevaringen av den brune bia (Apis mellifera mellifera). Det er svært få land i verden som har så stor stamme av denne truede birasen, og bevaringsarbeidet må gis nødvendige ressurser og oppmerksomhet i årene framover.

Med bakgrunn i at det er ingen eller svært lite forskning innenfor alle fagområdene innenfor avl, sykdom, økonomi, driftsteknikk og bienes pollineringsverdi ved norske universiteter og høgskoler er det svært viktig at det gis muligheter for bevilgninger til Norges Birøkterlag og andre som kan opprettholde og utvikle dette kunnskapsnivået.

 

 

 

  • 5.3.7 Pollinerende insekter

Uten bier til pollinering i frukt- og bærproduksjon ville disse produksjonene vært betydelig mindre lønnsomme i form av lavere avling med dårligere kvalitet. Den årlige verdien av pollinering av frukt, bær, oljevekster m.m. for norsk landbruk beskrives i meldinga til minimum 150 millioner kroner. I følge våre siste beregninger har vi grunn til å tro at dette er 230 millioner.

 

  • Det meste av norsk honningproduksjon skjer ved at bienes henter nektar i norsk utmark. Derfor ligger grunnlaget til rette for at det meste av norsk honningproduksjon kan være økologisk.

 

 

Ber om at næringskomiteen sikrer dette gjennom merknader som bidrar til at endelig Stortingsmelding reflekterer disse punktene.

Aktivitetskalender

Sesongens aktuelle
Tid for birøkterkurs