Bjørneskader utgjør vesentlig økonomisk tap og en psykisk belastning for de som rammes.

Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) slår fast i en fersk rapport at bjørneskader på bigårder utgjør et vesentlig økonomisk tap og en psykisk belastning for birøkterne som rammes.

Norges Birøkterlag er glad for at denne problematikken blir satt på dagsorden, sier daglig leder Heidi Kirkeby. For den enkelte birøkter som rammer er bjørneskader en stor økonomisk tragedie. I tillegg er den en stor personlig belastning å finne igjen bikubene slått i filler. Et av de viktigste områdene for produksjon av lynghonning sammenfaller med det som i dag er forvaltningssone for bjørn. Bruk av honningbier er den eneste måten å høste honning fra røsslyng. 
Honningbier er utelatt av ordningen for offentlig erstatning etter skader på bjørn. Man har heller ikke mulighet til å ta ut skadebjørner. Kirkeby forteller at det er enkelte bjørner som spesialiserer seg på å ta bikuber. Det er noen få individer som gjør ufattelig mye skade. Det ville bety veldig mye for birøktnæringa å kunne ta ut disse skadebjørnene.
Nå etterlyser næringa handling fra myndighetene. Rapporten peker på at det kan vurderes å innføre erstatningsordning for tap av bikuber og/eller øke tilskuddene til forebyggende tiltak i form av inngjerding av bigårder.
Kirkeby forteller at ved å komme inn under ordningen for erstatning vil man også få mulighet til å søke om å ta ut skadedyr. Derfor er det svært viktig å få til en regelendring, slik at birøkten inkluderes i de ordningene som allerede finnes.
Dette sammen med økt finansiering av strømgjerder til forebygging er avgjørende for norsk produksjon av lynghonning.
 
 
Du kan lese hele rapporten «Rovviltbestandenes betydning for landbruk og matprodusksjon basert på norske ressurser» hos Nibio

Aktivitetskalender

Sesongens aktuelle
Tid for birøkterkurs