Liten kubebille påvist i Italia

Liten kubebille er en parasitt som har gjort stor skade på bifolk rundt om i verden.
Liten kubebille er ikke etablert i Europa, og det gjøres strakstiltak for å hindre at den etablerer seg nå.

Det er kjent at det er eksportert bier fra Italia til andre europeiske land i sommer. Hvis det er importert bier fra Italia eller andre europeiske land kan smitte av liten kubebille være ført inn til Norge.
Norges Birøkterlag anbefaler ikke import. Om det allikevel er importert bier til Norge ber vi om at du kontakter Mattilsynet.

Trykk på Les mer for å se mer informasjon om liten kubebille.

Denne artikkelen er hentet fra Birøkteren nr 5 i 2012:
 
En oppdatering om liten kubebille, et skrekkeksempel på konsekvensene av import
Av Eli Åsen
 
Liten kubebille har i de senere årene blitt oppdaget i Egypt, Portugal, Australia, Canada, USA, Hawaii og Mexico. De nye forekomstene av billen kan direkte spores tilbake til import av materiell eller levende bier, samt flytting av materiale eller kuber innad i land.
 
Liten kubebille er i likhet med bier avhengig av protein for å utvikle ovarier. Hunnene parer seg med flere hanner, og de kan lagre sædceller i 6-9 måneder slik at de kan legge egg når de ønsker. Eggene klekker etter 2-3 dager. Billelarvene spiser alt de kommer over i kuben (egg, larver, pupper, levende og døde bier, voks og treverk), og kan gjøre så store ødeleggelser at bisamfunnet dør.
Kubebille larvene kan krype opptil 30 meter ut fra bikuben og grave seg 1-2 cm ned i jorda for å forpuppe seg. Hvis forholdene er bra, har puppen kortere utviklingstid enn om forholdene er dårlige. Billene har relativt lang migrasjonsradius. Liten kubebille finnes naturlig i det sørlige Afrika, og der har biene utviklet et naturlig forsvar. Biene forlater kuben når den blir invadert av liten kubebille.
 
Det finnes ulike linjer av liten kubebille, noe som gjør at man kan måle om kubebillen på de forskjellige stedene er nært i slekt med hverandre, og dermed se hvor billene har kommet fra.
Det viste seg at liten kubebille i Australia og i USA kommer fra ulike linjer. Nærmere undersøkelser viser at liten kubebille i Canada har blitt spredd fra Australia.
 
Alle tilfellene av liten kubebille utenfor Sør-Afrika skyldes import av bier eller utstyr.
 
Når liten kubebille har blitt spredd til et nytt sted sprer den seg selv ved å fly av gårde, og kan dermed spre seg raskt og uavhengig av flytting av bifolk og bimateriell.
Brukt bimateriell med utbygde tavler er godt egnet for liten kubebille, og lager kan derfor være et velegnet sted for liten kubebille å blomstre opp, spesielt om birøkteren ikke har fokus på hygiene.
 
I tillegg til bifolk og birøkterens lager, er også humlebol og bolet til broddløse bier egnede steder for liten kubebille å legge egg. Både humler og broddløse bier har forsvarsmekanismer som fungerer mot liten kubebille i Sør-Afrika, men hvordan dette er i andre land vet man ikke noe om. Det kan potensielt ha store konsekvenser for de lokale bie- og humleartene i land billen blir etablert i.
 
Liten kubebille kan bekjempes. Ved hjelp av feller kan man fange billene, og dermed redusere antallet. Fellene fjerner omkring 1/3 av billene. Fellene brukes også for å undersøke om man har liten kubebille.
Det finnes veterinærpreparater som bekjemper liten kubebille. Det jobbes også med å utvikle alternative bekjempningsmetoder.
 
Liten kubebille har gjort stor skade på birøkt i områdene hvor den har blitt spredd.
 
Denne artikkelen er basert på foredrag av Peter Neuman ved Apimondia i 2011.
 
Larven av liten kubebille gjenkjennes ved at den har knudrer langs kroppen (i motsetning til voksmøllarver). Den har tre par ben like ved hodet.
 
 
Liten kubebille er lyssky, og derfor vanskelig å se i kuben. Billen er ca 0,5 cm lang med oval kropp. På hodet har den et par kølleformede antenner. Nyutklekte biller er lysegule-brune, og blir etter hvert brune, mørkebrune og til sist sorte.

Aktivitetskalender

Sesongens aktuelle
Tid for birøkterkurs